Image default
Bil

– Man kan ikke gi seg i en nedoverbakke

Selv om rallykjører Erik Svartås opplevde det ultimate mareritt med sin datter som kartleser, så har han ikke tenkt til å legge opp. Det gjør man først når man er på topp.

Like før påsken i fjor lagde vi en sak om rallykjøreren Erik Svartås og hans datter Pernille (19), som sammen skulle satse på rally i deres nyinnkjøpte Volvo 240 fra 1981. Den gang uttalte den erfarne føreren på spøk at nå var det ut i skogen og opp i trærne. At det skulle gå troll i ordet året etter hadde han nok ikke sett for seg. 

Tøff innledning
Familien Svartås fikk en frisk start på satsingen den første sesongen. Det ble mange smeller for å si det slik. Foruten å havne i grøfta fikk de også prøve seg på noen lufteturer. Sesongen 2020 ble også innledet på en smått spektakulær måte.

– Vi startet med en skikkelig stjernesmell i første NM-runde i januar, men heldigvis kom vi raskt inn på rett spor igjen. I slutten av mars deltok vi i et stort vinterløp i Sverige, som vi for øvrig vant og dermed så alt plutselig mye lysere ut. Vi gledet oss til fortsettelsen, men da slo jo koronaen til. Det ene avlyste løpet etter det andre førte til at det skulle gå en god stund før vi på ny stilte til start. Det ble faktisk ikke før i oktober, forteller mossingen.

Ante fred og ingen fare
Deres første rally etter den ufrivillige koronapausen ble Aurskog-Høland Rally. Alt virket lovende under besiktigelsen av løypa, men den idyllen skulle raskt bli brutt.

– Da vi cruiset gjennom på besiktigelsen i 60 kilometer i timen så vi ikke noe spesielt som vi følte at det var behov for å merke seg litt ekstra. Vi visste at det hadde vært gjennomført skogshogst det siste året, og at det hadde gjort traseen litt mer utfordrende, men allikevel følte vi at vi hadde kontroll. Nå skulle vi bare nyte rallyet etter beste evne, svarer Erik Svartås.

Dramatiske minutter
Fult så idyllisk skulle det ikke bli. Allerede i den fjerde svingen skjedde det fatale. I 150 kilometer i timet traff Volvo ‘en en forhøyning. Det førte til at de svevde hele 30 meter gjennom lufta før de traff bakken og landet på taket. Deretter rullet de over 100 meter nedenfor veien med fronten og bakenden annenhver gang mot underlaget før de momentant ble stanset av to trær. Som om ikke opplevelsen i seg selv var ille nok, så ble bilen liggende på taket midt i veibanen.

– Når du vet at neste bil starter kun ett minutt bak deg og at de også har en hastighet på 150 kilometer i timen, så skjønner du raskt at du ikke har noen tid å miste. 

Problemet var bare at vi ikke kom oss ut. Da jeg tittet bort på Pernille så jeg at hun var tildekket med bensin. Det gjorde ikke akkurat saken noe bedre. Heldigvis fikk jeg de uante kreftene som man leser om når noe ekstremt oppstår og dermed fikk jeg sparket opp døren og sørget for at vi kunne komme oss ut og i sikkerhet, uttaler han.

Følelser satt i sving
Utrolig nok kom både far og datter fra den voldsomme hendelsen uten alvorlige skader. Bilen ble riktignok 70 cm kortere etter stjernesmellen, men takket være at sikkerhetsutstyret fungerte som det skulle så gikk alt bra. En uke senere kom imidlertid en reaksjon på det hele.

– Der og da var vi jo fulle av adrenalin, men når jeg fikk det litt på avstand så kom følelsene. Det var jo tross alt datteren min som satt der i sammen med meg full av knust glass og bensin. Det var noen tøffe uker, erindrer de rutinerte rallykjøreren.

God respons
Selv om karosseriet på familiens Volvo 240 fremstod som totalt ubrukelig etter hendelsen, så var det fortsatt mange deler som var intakt. Planen var å bygge opp bilen på ny, men så tikket det inn et tilbud fra en som ville kjøpe motoren. Da denne handelen ble gjennomført var det ingen vei tilbake. Da var det bare å kvitte seg med resten av delene også. Det skjedde via en høyst uformell annonse på Facebook.

–  Snakk om respons. Dette hadde jeg ikke turt å drømme om. Venner og bekjente i rallymiljøet kjøpte nærmest rubbel og bit selv om en god del av delen ikke lot seg bruke på ny. En god venn av meg kjøpte faktisk panseret som nå pryder den ene veggen i kjellerstua deres. Det eneste jeg sitter igjen med er tanklokket og noen brannslukkere, smiler Svartås.

Fant drømmebilen
Takket være salget av motoren og støtten fra venner og bekjente kunne jakten på en ny bil starte. En ny Volvo 240?

– Det var faktisk planen. Vi hadde også en på hånden, men da jeg satt meg inn i den kom de sterke følelsene fra Hedmarken raskt tilbake. Jeg ble rett og slett uvel av det hele. Nei, nå skal vårt familiære rallyeventyr fortsette i selveste drømmebilen. En BMW M3-E30. I utgangspunktet var dette bare en urealistisk drømmetanke på grunn av den høye prisen, men etter at en av mine sponsorer kom på banen ble drømmen brått til en realitet. Nå sikter vi inn mot NM i nasjonale klasser for tohjulsdrevne biler med start i Sigdal i januar. Vi kan jo ikke gi oss i en nedoverbakke. Det passer dårlig inn for familien Svartås, uttaler sjefen sjøl.

Klar for nye tak
Selv om episoden under Rally Hedmarken selvfølgelig satte sine spor også for datteren Pernille, så har hun ingen planer om å kaste inn håndkleet.

– Jeg er klar for nye tak. Egentlig har jeg aldri vært inne på tanken om å legge denne sporten på hylla. Jeg stoler fortsatt 100% på pappa. Det som skjedde kom ikke som et resultat av at han kjørte som en bajas, men av ren uflaks. Sånt skjer. Nå gleder jeg meg bare til å komme i gang, avrunder den unge kartleseren.

Tekst Petter Andresen
Foto: Jørn Mortensen

Related posts

Toyota nyttekjøretøy – vellykket satsning fra Toyota

mortensen

Ole Petter Brenna, en dedikert fagarbeider/servicetekniker hos Autoservice Moss AS

mortensen

Bjørn Ernø har klokketro på bruktbilmarkedet

mortensen

Denne nettsiden bruker «cookies» for å forbedre brukeropplevelsen. Vi regner med at det er OK for deg. Er det ikke greit velger du det selv. Aksept Les mer

Privacy & Cookies Policy