Image default
Høyda

Softisen på Go’Bua – et sikkert vårtegn

Det er vår når softisen titter fram i Go’Bua på Høyda. Lubben, fløyelsmyk iskrem i kjeks eller beger, med eller uten strøssel, sjokolade eller nøtter. Når sola skinner får softisen ben å gå på over disken, og isglade mossinger vet de har en lang og god sesong foran seg. 

Jeg tar med meg en «is-spesialist» til Go’ Bua for å prøve årets først softis. Ebba Grennes (10) elsker den myke isen og får et prakteksemplar rullet i tutti-frutti av den hyggelige betjeningen bak disken. Med tanke på at det i Norge spises mer is per innbygger enn i de andre europeiske landene, er det kanskje ikke overraskende at Go’Bua på Høyda slo sin egen softisrekord i fjor. Daglig leder, Tommy Olsen, forteller at de solgte 2100 softis i pinsen i fjor, hvorav hele 656 softis ble solgt på første pinsedag alene. Olsen kan også fortelle at det mest populære strøsselet er tutti-frutti, jordbær og sjokolade. 

Pop siden 50-tallet
Den populære isen har vært en favoritt blant nordmenn siden slutten av 50-tallet. Norges første softisbar het «Studenten» og åpnet på Karl Johansgate i 1958. Den gang kostet en softismaskin like mye som en folkevogn, og det var kun ti maskiner i Oslo og ti i Tønsberg, ifølge Anne Borgen Sturød i Diplom-Is. Salget var forbeholdt konditorier og iskrembarer, men takket være softisens popularitet, kan den i dag kjøpes så å si overalt. Selv på Ikea kan man ta seg en «mjukglass», som svenskene kaller den.

Jernkvinnen
Softisens opprinnelse er noe uklar og det strides om hvem som egentlig oppfant den. En kjent myte er at Margaret Thatcher – selveste «jernkvinnen» – står bak oppfinnelsen av den myke isen i Europa. På 40-tallet arbeidet hun som kjemiker for det britiske selskapet J. Lyons som oppfant en pumpeteknikk for å doble mengden luft i iskrem. Dette ga isen en lettere tekstur og ble til Mr Whippy – eller «softis» som vi kaller den her til lands. Andre kilder mener at softisen opprinnelig stammer fra USA. Ifølge historien ble den til ved en tilfeldighet i 1934 da iskrembilen til Tom Carvel punkterte. Iskremen begynte å smelte, og Carvel bestemte seg for å selge den istedenfor å gå med tap. Den myke isen var så populær at Carvel bestemte seg for å produsere en mykere iskremvariant selv. Tre år senere var den første softisbaren hans et faktum.

Ja, vi elsker iskrem!
Nordmenn spiser i snitt 12 liter is hver seg i året. Det vil si at norske iskremprodusenter bruker 60 millioner liter melk hvert eneste år, som igjen sysselsetter 332 gårdsbruk og 8300 kyr.

Kun australiere og amerikanere spiser mer is enn oss i verden. Vår egen tradisjon med å spise iskrem på 17. mai startet tidlig på 1900-tallet – og bare i 2015 konsumerte vi svimlende 2,6 millioner is på nasjonaldagen!

Uvanlig strøssel
Softis og strøssel går som hånd i hanske, og nye varianter dukker stadig opp på markedet. I Oslo serverer for eksempel Gutta på Haugen bacon, blåmuggost og olivenolje, mynte og pepper på sine heløkologiske softiser.

Tilbake i Go’Bua har den imponerende softisen med det fargerike strøsselet glidd ned på høykant. Ebba Grennes er svært fornøyd med årets først softis og gleder seg til en hel sommer med det hun mener er byens beste iskrem.

Tekst og foto: Ellen-Marie Kristiansen


Related posts

«Det lille Høidepunktet»

mortensen

PS Press Reklame: – Føler at jeg får lov til å stå på egne ben

mortensen

EVR gjør stor suksess

mortensen

Denne nettsiden bruker «cookies» for å forbedre brukeropplevelsen. Vi regner med at det er OK for deg. Er det ikke greit velger du det selv. Aksept Les mer

Privacy & Cookies Policy