I september sikret Moss Idrettslags sprinter, Linn Oppegaard (22) seg to sølv i senior NM i friidrett. Nå sikter den nyutdannede sykepleieren mot nye mål. Den ultimate drømmen er å løpe med flagget på brystet under EM neste år.
Mossejenta Linn Oppegaard startet sin friidrettskarriere som 10-åring. I begynnelsen var det mest lek og moro. Først som 14-åring valgte hun å satse på sprint. Det skulle vise seg å være et smart valg. Allerede året etter sikret hun seg sølvmedalje på både 100, 200 og 400 meter i UM, i tillegg til at hun var i flere finaler under Tyrving lekene. Dette uten å trene nevneverdig mange økter i uka.
– Jeg trente nok en god del færre økter enn mange av mine konkurrenter på den tiden. Jeg husker en gang da jeg ble intervjuet av lokalavisa på Lillehammer hvor dette temaet kom opp. Da svarte jeg at jeg trente mer enn jeg egentlig gjorde. Synes det var litt flaut å fortelle sannheten liksom. Det hørtes ikke like tøft ut, smiler hun.
Full stans
Fra å være helt i Norgestoppen innenfor sprintøvelsene som 15-åring, så tok friidrettskarrieren en brå vending da hun startet på videregående. Et tretthetsbrudd i den ene foten førte til at progresjonen nærmest stoppet helt opp. Som elev på Wang Toppidrett var det ikke akkurat det hun hadde sett for seg. Nå skulle jo utviklingen virkelig skyte fart.
– Jeg startet første skoledag i første klasse på krykker med et brudd i den ene foten. Det oppsummerer vel egentlig det meste. Selv om jeg trente forholdsvis mye i løpet av de tre årene jeg var elev på Wang, så vil jeg si at utviklingen var minimal. Jeg nådde riktignok til noen finaler i ulike mesterskap, men det ble ikke helt slik jeg håpet på. Jeg var langt unna å sette nye personlige rekorder for å si det slik, forteller sprinteren.
Fikk troen tilbake
I 2018 startet Oppegaard på en treåring sykepleierutdannelse. Det var aldri snakk om å legge friidrettskarrieren til side mens hun studerte, men for at hun skulle orke å «satse på to hester» samtidig, så måtte hun vite at det var verdt det. Svaret kom ganske så umiddelbart.
– På dette stadiet så følte jeg at jeg hadde et behov for nye impulser. Det fikk jeg til gangs når Jørn Tollefsen kom inn som ny trener. Vi fikk satt det hele inn i et system, med hardere og mer tilpasset trening og da kom også resultatene. I løpet av et års tid så satte jeg nye personlige rekorder på både 100, 200 og 400 meter. Dette var første gang på seks år som jeg klarte å perse. I tillegg tok jeg tre gull i junior-NM og ble tatt ut på rekruttlandslaget. Man kan trygt slå fast at det funket greit, ler hun.
Takker pappa
Det store spørsmålet i 2020 var om Linn ville klare å henge med like godt nå som hun gikk fra å være junior og over i seniorenes verden. Svaret var ja. I NM på Fana stadion i Bergen løp likeså godt mossejenta inn til sølvmedalje på 400 meter og bronse på 200 meter. Dette ga mersmak. Spørsmålet var bare om resultatene lot seg gjøre å kopiere med alle de begrensninger som pandemien førte med seg.
– Det høres kanskje litt rart ut, men pandemien har slått positivt ut for meg i mitt treningsarbeide. Mindre aktivitet i hverdagen har ført til mer tid til trening. Det har vært ganger hvor trener Jørn Tollefsen ikke har kunnet følge meg opp på grunn av smittevernreglene, men da har pappa steppet inn. Han er ikke noen ekspert på feltet slik som Jørn, men allikevel en solid støttespiller. Det setter jeg utrolig stor pris på, uttaler hun.
Leverte varene på ny
I september var det klart for NM på Kristiansand stadion. Målsettingen var klar, men ville hun klare å kopiere den gode innsatsen fra fjoråret? Hovedmålet var å nå finalen på 400 meter, noe hun klarte. Oppegaard innrømmer allikevel at hun var over snittet nervøs før startskuddet gikk. Dette til tross for sølvmedaljen på distansen i fjorårets NM.
– Da var nivået et annet. Nå skulle jeg måle krefter mot norgesrekordholder Amalie Iuel. Hun trener jo sammen med Karsten Warholm til daglig og bare det får man jo en viss respekt av. Som forventet tok Iuel styringen fra start, men jeg klarte å bite meg fast. Faktisk så bra at jeg nesten tok førsteplassen. Hadde bare distansen vært 10 meter lenger, smiler hun lurt før hun legger til.
– Uansett så er jeg selvfølgelig kjempefornøyd med sølvmedaljen. Som en liten bonus så satte jeg også ny personlig rekord. Som om ikke det var nok i seg selv, så sikret jeg meg også en sølvmedalje på 200 meter senere på dagen. Det ble en fin helg i Kristiansand for min del, smiler Linn Oppegaard.
Sikter mot München
I sommer var Linn Oppegaard ferdig utdannet som sykepleier. En utdannelse som hun er svært glad for at hun har tatt, men som foreløpig må finne seg i å «spille andrefiolin». Det er friidretten som topper prioriteringslista fortsatt.
– Det stemmer det, men jeg må jo også ha mat på bordet. Derfor må jeg jobbe ved siden av. Mitt hovedmål for den kommende sesongen er EM i München i august, hvor jeg håper å kunne kvalifisere meg til å løpe 400 meter. Nåløyet i forhold til å oppnå denne drømmen er syltynt, men jeg skal gi alt jeg har. Hvis Norge stiller med et stafettlag på 4 x 400 meter, så er vel det kanskje min beste mulighet. Uansett er det er ikke et endelig uttak før i juni, så det er viktig at jeg benytter tiden godt fremover. Motivasjonen min er det i hvert fall ingen ting i veien med.
– Som du selv beskriver, så er kravene knallharde i forhold til kvalifisering. Hva må du forbedre det neste halve året for å kunne klare målsettingen?
– Jeg må nok først og fremst klare å utvikle starten min. Her vet jeg at jeg har en del å gå på. Jeg må nok rett og slett tørre å være tøffere og mer eksplosiv fra første skritt, og for å klare det må jeg legge inn enda mer styrke og spensttrening. Det kommer til å bli tøffe tak, men jeg er klar til å brette opp ermene. Ingenting skal være uprøvd, avrunder en fornøyd Linn Oppegård med sølvmedaljene fra NM hengende rundt halsen.
Tekst Petter Andresen
Foto: Jørn Mortensen
