Image default
Portrett

Anne Elisabeth Szulc-Simonsen: Opp om morran

Var det noe unge Anne Szulc-Simonsen aldri skulle bli, så var det kokk. Og så fikk hun seg fagbrev i nettopp det yrket, først på engelsk og deretter på norsk. Og ble lærer i tillegg.

Etter videregående tok Anne seg en tenkepause i form av et år som au pair i England, og fant etter hvert ut at hun ville bli fysioterapeut. Dette førte til at hun måtte forbedre karaktersnittet, noe som igjen førte til at hun forlenget oppholdet i England, og tok seg jobb som servitør for å klare seg økonomisk. Og fant temmelig raskt ut at hun likte jobben og miljøet i yrket, og det i den grad at hun avviklet fysioterapiplanene for å satse på å bli kokk.

– Det er jo en livsstil, dette med å jobbe i et sånt serviceyrke, og det fascinerte meg virkelig.

Men kokkeplanene ble ikke bare godt mottatt hjemme hos mamma Halina, noe Anne hadde stor forståelse for:

– Jeg hadde jo sett hvor mye hun hadde jobbet, først på kafeen på Alby, og deretter da hun overtok Café Papillon, som etter hvert ble Café Halina.

– Men du lot deg ikke skremme?
– Nei, selv om jeg slett ikke syntes det var bare stas å jobbe på Café Halina hver lørdag mens jeg gikk på ungdomsskolen.

Hjertebarnet
Etter endt utdannelse begynte Anne på Råde Selskapsmat i 2006, , hvor hun traff kokkekollega Jon. De fant sammen over grytene og ble et par, og overtok Café Halina i 2010, hvor de drev fram til 2015. Og tok godt vare på kafeens trofaste klientell, med ekte hjemmebakst og smørbrød, og god kaffe med gratis påfyll. Og en hyggelig bemerkning med på kjøpet.

I 2015 solgte de kafeen, og konsentrerte seg om Råde Selskapsmat fram til Anne etablerte Blings og Boller på Bredsand i 2018, og så var det på’n igjen.

– Det er virkelig hjertebarnet mitt, vi kommuniserer og lever på sosiale medier, og det fungerer flott.

– Det er ikke litt avsides der ute, da?
– Slett ikke, vi er nær skole, nær der folk bor, der folk trener, går til tannlegen og biblioteket.

– Hvem er det som utgjør kundene deres?
– Alle slags folk, men det er veldig mange Halinakunder som hadde savnet bollene, mange  som hadde vært der som små, og mange godt opp i årene.

Det går unna med både boller og blingser fra døra åpnes klokka åtte om morgenen, det er mange som starter hjemmekontordagen med godsaker fra Bredsand. Og det er slett ikke bare folk fra nærmiljøet som kommer innom, kan Anne fortelle, de har også mange kunder fra sentrum og fra Jeløy.

– Men du har solgt deg ut?
– Ja, men driften fortsetter som før, jeg er ansatt, og jobber like mye, og det har jeg tenkt å fortsette med. Men det var deilig å reise på ferie i sommer og slippe å tenke på det økonomiske ansvaret.

Gründer
Og når Anne Szulc-Simonsen fortsetter som før betyr det å stå opp mellom klokka fire og fem på morgenen, og legge seg klokka elleve.

– Da må du vel sove litt på dagen?
– Hvis jeg kan få meg et kvarter er det fint.

Først baker hun på Blings og Boller, deretter er det hjem og ta seg av barna på fem, åtte og ni år når Jon drar på sin jobb, og etter det, tre dager i uka, drar hun på sin andre jobb, som er yrkesfaglærer i faget mat og helse på Nøkkeland skole.

– Jeg synes det er viktig å vise elevene at de kan mestre mye på kjøkkenet, lære dem gleden ved å lage mat, og det å samarbeide. Og så er det så fint at alle elever kan mestre noe praktisk, selv om de ikke får det så godt til på andre områder. Bordskikk, det å ha en behagelig tone, være sosial, det er viktig, det.

– Ja vel, så du har funnet dine roller i yrkeslivet?
– Jeg er kokk, og det vil jeg alltid være. Det samme med lærer, jeg synes det er viktig å gi noe til stadig nye elever.

– Så du blir der du er?
– Jeg har ingen andre planer, men jeg er nok litt gründer, det kan boble ganske kraftig noen ganger, jeg føler meg ofte temmelig hyperaktiv, er ikke så god på det langsiktige. 

– Du får starte opp noe nytt, da?
– Det er ikke aktuelt nå, jeg føler nok det er litt for tidlig etter salget av Blings og Boller. 

– Og så er det mange som sier at det ikke er mulig å få til noe i Moss?
– Det tror jeg ikke noe på. Men man må være ildsjel, og satse for fullt. Hvorfor er det for eksempel ikke noen som satser på skikkelig husmannskost i Moss, med en enkel meny med tre retter som byttes ut ofte, med fisk, kjøtt og vegetar. 

Men den kafeen skal altså ikke Anne starte opp nå, så hun får være tilfreds der hun er. Og det er hun. Hygget seg på stranda i sommer, og nøt å være uten det økonomiske ansvaret.

– Jo da, det var deilig, men jeg kunne ikke klare åtte uker med sommerferie.

Tekst Lars Rune Debes

Foto Jørn Mortensen


Related posts

Håkon Paulsberg: Trommis og Prøysen-tolker

mortensen

Dyveke Kuløy: Hun smiler til deg fra TV-skjermen

mortensen

Lagspilleren på Sprint og Ekholt

mortensen

Denne nettsiden bruker «cookies» for å forbedre brukeropplevelsen. Vi regner med at det er OK for deg. Er det ikke greit velger du det selv. Aksept Les mer

Privacy & Cookies Policy