Image default
Kultur

– En bok om mosserocken

Mangeårig Moss Avis Journalist og fotograf Espen Vinje er igjen å finne i hyllene hos bokhandlerne. Denne gangen har han med stort hell tatt seg inn i rockens gylne tiår i Moss og omegn. Med sin sedvanlige grundighet har han gjennom 200 sider, funnet frem til veldig mange av denne tidens kjente og ukjente «rockere».

Rockemiljøet i Moss er noe de fleste har hørt om, men egentlig vet lite om. Innenfor den lille kjernen av rockere er historiene mange og de senere år har det blitt arrangert mange mimrekonserter med noen av de mest kjente bandene. Dette har de aller fleste tilfellene vært utrolig vellykket og mange av oss som var lovende ungdommer på 60 og 70 tallet hadde her muligheten til å møte igjen mange ungdomsvenner. Vi husker alle litt forskjellig og utvekslingen av gode historier fra denne tiden er jo utrolig morsomt. 

Bok om «Mosserocken»
Kjell Dahlmann er en mann som tar bevaring av mosserockens historie på det dypeste alvor. Hans engasjement og ivrige historiesamling om rock i Moss er imponerende. Som et ledd i dette tok han kontakt med Espen Vinje med følgene melding: – Kan du skrive ei bok om «Mosserocken». 

Etter litt betenkning var det egentlig lett å svare ja på det – forteller Espen Vinje. Han legger til at det har blitt skrevet flere bøker om rock i denne perioden. De mest kjente er vel Georg Ogdens 2 bøker om «De grønne Løkene» med byens flaggskip på bandsiden, «The Green Onions». 

Den først tenkte løsningen med en ren historiefortelling laget kronologisk med alle byen små og store band, ble forkastet da han etter hvert fikk servert som mange gode historier som han mente måtte komme med. Resultatet er en bok med mange samtaleartikler. De mange bandmedlemmer han har funnet frem til forteller livlig om sine minner og musikalske bragder under bandtiden i Moss. Eller som det står i forordet; noen av fortellingene er så gode at de ikke fortjener en faktasjekk, andre historier er så gode at jeg må beholde dem for meg selv.

Ustelte og rufsete
Selvfølgelig handler en del om tidligere nevnte Green Onions, – sier Espen Vinje, det samme gjelder Lunicks og Tombstones. Og The Wheels, Society Defects og Horrids. Fra sistnevnte minner Tom Arne Evensen om den gangen bandet hadde spilt i Trondheim og bilen totalhavarerte på veien hjem. Haik var det eneste, eller i alle fall det billigste, alternativet. Selv var han ikke spesielt utfordrende i hårveien og klarte å komme seg hjem uten å forsømme for mye skolegang. Karl’ern Strøm og Ivan Lauritzen derimot, var både ustelte og rufsete i nakken og benyttet fire døgn på de noenogtyve milene fra Åndalsnes og til Moss.

«Vi som var der» er så vidt innom Møllhausen, Teten i Vestby og Oasen.  Alle steder som, ved siden av Blinken, var viktige møtesteder for ungdommen. Gunnar Walther Richter Johansen bidrar med stedsanalyse der mossesamfunnet plasseres i den tidens kontekst; En sliten industriby der tette nabolagskonstellasjoner bidrar til at småbyen får identitet. 

Spiller fremdeles
Mange av dem som spilte da, spiller fortsatt. Det gjelder alt fra Egil Jegleim til Kjell Foss, for ikke å snakke om Ørjan Arntsen. Sistnevnte som begynte sitt musikalske liv som trommeslager i Crying Games for å videreføre rocken via fiolinen. 

En annen er Jan Veselka. Han er en få som har søkt og fått innvilget permisjon fra gymnas for å spille rock i Danmark. Rockemusikken gav ikke de helt store finansielle gevinster, Jan ble god til å koke og bearbeide poteter. Terje Ogden er også en av de som plukket poteter på danske jorder for å stille sulten, han er også en av dem som har spilt for Rolling Stones, et møte han fortsatt oppfatter som beklemmende. 

Managerens rolle
Boken beskriver også managerens rolle, det samme gjelder Shadows og Hank Marvin. Sistnevnte en helt for mange. Å spille shadowsmusikk var en kunst, Jan Larsen kunne, og kan, dette bedre enn de aller fleste. 

Jan Larsen ble musiker i en tid da det ikke var enkelt å kle seg i henhold til rockemusikkens kodeks, og å ta turen til Oslo for å supplere antrekket var nesten utelukket. Da blir det å søke råd og hjelp hos mor, hun som var så god med nål og tråd. Deretter en tur til Steruds gardinavdeling og deretter nordeuropas mest outrerte slengbukser. Made in Moss.

Vinje avslutter med at boken «Vi som var der» skulle ha vært å finne i en bokhandler nær deg i månedsskifte november/desember. Et konronarammet trykkeri kan bare sende sine dypeste unnskyldninger. De gir oss dog håp om at boken kan bli å finne under mange mossingers juletre i 2020

Tekst og Foto: Ivar B Johansen

Related posts

«Mossekvinner – et glimt fra deres liv»

mortensen

Moss Magasinet i rute i 2019 – men hva med neste år?

mortensen

Nikolai Lockertsen: Et tegnetalent fra en annen «dimensjon»

mortensen

Denne nettsiden bruker «cookies» for å forbedre brukeropplevelsen. Vi regner med at det er OK for deg. Er det ikke greit velger du det selv. Aksept Les mer

Privacy & Cookies Policy