Dette er historien om ei bok som var stor og velskapt da den ble til. I løpet av tida som er gått siden utgivelsen, har «Alle sammen teller» vokst seg enda mye større. Forfatter og illustratør Kristin Roskifte (45) mottok Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019 for et verk som ifølge juryen er annerledes og enestående i sin sjanger. Nå er «Alle sammen teller» oversatt til ikke mindre enn 33 språk – inkludert kinesisk, koreansk og japansk. Og engelsk, ikke minst!
– Der ser du litt av grunnlaget for produksjonen min, smiler Kristin Roskifte der hun tar imot oss i sin private «hule», eller studio, i Fjellveien på Kolbotn – og viser til ei hylle med skissebøker.
– Jeg har alltid med meg ei slik bok. Jeg tegner, skriver og dokumenterer det jeg ser av menneskelig adferd, både den verbale og den fysiske. Etter at jeg hadde fått barn nummer tre, var jeg mye ute på tur. Og jeg observerte hvordan mennesker i grupper kan ligne på hverandre, spesielt i kroppsspråk. Jeg tenkte på alle grupper man er med i – bare i løpet av en dag, men også gjennom et liv – grupper man havner i mer eller mindre tilfeldig, og slike man velger selv, for eksempel familien, redegjør forfatteren.
Vil gå høyt
– Du er en betrakter?
– Absolutt! Jeg er opptatt av systemer. Jeg hadde lyst til å gjøre noe med tall, og da var tellebok et naturlig format. Da jeg var liten, syntes jeg alltid at tellebøkene gikk for kort. Jeg ville lage bøker som gikk høyt. Hvordan ser 100 personer ut? Hvordan er forskjellen mellom 100 og 500? Jeg har stor tiltro til at barn forstår sammenhenger mye mer enn vi voksne aner. Og det er ikke så farlig om ikke alle får med seg absolutt alt.
«Alle sammen teller» er den første boka i en planlagt serie på tre. Kristin har mye å gjøre i forbindelse med utgivelsen av denne boka, men hun er i gang med oppfølgeren og håper at den skal være klar til neste høst.
Bare ulike personer
– Menneskene som opptrer i disse bøkene, skal være så individuelle som mulig. Til «Alle sammen teller» har jeg tegnet 2768 personer. Ikke to av dem er like. Det er viktig for meg å vise at vi er forskjellige, men at vi likevel har fellestrekk.
Og mange av personene i denne første boka skal gå igjen i de neste. Jeg drar historiene deres videre. Det går som en rød tråd gjennom forfatterskapet mitt at vi har mer til felles enn det som skiller oss. Og jeg vil oppmuntre til nysgjerrighet, vel å merke på en positiv måte, sier hun.
– Hva kommer først – tegning eller tekst?
– Det er stort sett det visuelle som kommer først, i og med at jeg er illustratør. Mens jeg tegner, tenker jeg mye, slik at det hele oftest skjer parallelt. Men det er alltid ideen som kommer først. Jeg brukte fire år på «Alle sammen teller». Det skal ikke gå for fort. Jo lenger jeg jobber, desto flere ideer får jeg. Boka hadde ikke blitt like rik om jeg hadde brukt to år, anfører hun.
Voldsomt inspirerende
For Kristin Roskifte var det overveldende å bli tildelt Nordisk råds pris.
– Ja, det oversteg alle mine forventninger og er naturligvis en voldsom inspirasjon til å arbeide videre. For øvrig har jeg ideer nok for de neste 30 årene, smiler hun.
Hvis du synes å dra kjensel på navnet Roskifte, har du helt rett. Kristin er vokst opp i Moss. Og selv om hun har «emigrert» til Kolbotn, har hun fremdeles sterk familiær tilknytning til Moss.
Den prisbelønte forfatteren Kristin Roskifte har en mastergrad i illustrasjon fra Kingston University i England i 2001. Hun debuterte to år seinere med «Alt vi ikke vet» på Cappelen. Etter debuten har hun gitt ut sju barnebøker, blant dem «Jorda rundt på 29 bokstaver», som var en salgssuksess. Siden 2007 har Kristin gitt ut bøkene på eget forlag – Magikon, som hun eier sammen med ektemannen og illustratøren Svein Størksen.
Pandemien ødela
Bok nummer åtte, «Alle sammen teller», er det definitive gjennombruddet – ei skjønnlitterær bildebok i telle- og myldrebok-formatet, hvor forfatteren teller mennesker, følger dem, føler med dem og ser hvordan fortellingene deres flettes sammen.
– 2020 skulle bli det store reiseåret. Jeg skulle ha fartet nær sagt verden rundt for å presentere «Alle sammen teller». Men med Covid-19 og nedstengning er det blitt bråstopp i reisevirksomheten. Siden mars har jeg ikke kommet lenger enn til Lillehammer. Men jeg håper jo på mer normale tilstander etter hvert, slik at opprinnelige reiseplaner lar seg realisere, sier hun.
Jørn Mortensen (foto)
Per L. Johansen (tekst)
