Image default
Historie

«Langevei» – en glemt veiforbindelse på Høyda og Ekholt

De fleste som svinger ned Carlsmindeveien, legger vel merke til en gammel sti eller veistump mellom Carlbergveien og Carlsmindeveien. Ser en nærmere etter, har stien tydelig dike. Stien er med andre ord ikke er en sti i vanlig forstand, men en rest etter en gammel vei.

Veien kaltes i gammel tid for ”Langevei” og startet ved Carlbergveien. ”Langevei” var gårdsvei for Carlsminde fram til 1962 da daværende Løkkeveien var ferdig anlagt. ”Langevei” fulgte skogsbrynet i Carlbergskogen og passerte en gammel dam som kaltes ”Kvidammen”. ”Kvidammen” hadde angivelig sitt navn etter ei kvie som skal ha druknet i dammen. ”Kvidammen” var egentlig et gammelt grustak hvor det ble tatt grus til vedlikeholdet av ”Langevei” og Carlbergveien. ”Kvidammen” lå nøyaktig der Gubbeskogveien 36 nå ligger. Ved nåværende boligeiendom Carlsmindeveien 37, førte Carlsmindes gårdsvei fram til ”Langevei”.

Øverste del av ”Langevei” passerte jordene på Carlsminde og fulgte skogsbrynet videre mot Dyreskogen. Den nederste delen av ”Langevei” delte seg  i to løp. Det ene løpet gikk ned til nåværende Beite lekeplass og Kvileveien.  Det andre løpet gikk over Bredalhavna og fram til gården Nordligste Dyre. For at leserne ikke skal bli helt forvirret, befinner vi oss nå i nedre løp av dagens Beiteveien. Nordligste Dyre er identisk med Gubbeskogveien 3. Fra Nordligste Dyre og til Feveien, dagens Varnaveien, var ”Langevei” gårdsvei. Denne delen av ”Langevei” kjenner vi i dag som Vesleveien, altså et navn som betyr det stikk motsatte av ”Langevei”!  Nordligste Dyre var i mange år i eie av Olaf Paulsen. Det var nettopp Paulsen som visste at den gamle veiforbindelsen mellom Carlbergveien og Dyre i uminnelige tider hadde gått under navnet ”Langevei”.

Koselig nabo ved «Langevei», Olaf Paulsen på Nordre Dyre.

For ytterligere å forstå den eldgamle benevnelsen ”Langevei”, så var veien en del av et omfattende veinett på Høyda, Ekholt og Dyre. Carlbergveien, ”Langevei” og den gamle Ekholtveien, nåværende Skolemester Solgaards vei, dannet et veikryss. Veien over Ekholt fortsatte helt ned til Ryggeveien. Denne veien er identisk med nåværende Vestre Ekholtvei og Hadelandsveien. Som om ikke dette er nok, så må også veien over Ekholtjordene og gjennom Dyreskogen ses i sammenheng med den gamle Ekholtveien og ”Langevei”. ”Langevei” har trolig vært en felles benevnelse på hele dette veisystemet. Da kommer virkelig navnet ”Langevei” til sin rett!

Vi slutter der vi begynte, ved den gamle veistumpen øverst i Carlsmindeveien. Mellom Carlsmindeveien og ”Langevei” står det fremdeles noen få grantrær. Før Carlsmindeveiens, eller Løkkeveiens framføring, var dette en snipp liggende mellom ”Langevei” og Carlbergveien. Skogssnippen dannet Gubbeskogens avslutning mot nord. I gamle dager var snippen et flittig brukt tilholdssted for det, som den gang, ble benevnt som taterfølger. Ikke sjelden ba de reisende om nattelosji i låven på Carlsminde. Min bestefar, Nils Nilsen, ga dem som oftest lov, men avkrevde dem strengt piper og fyrstikker!

De losjerende må ha gjort som de ble bedt om, for noen låvebrann var det aldri på Carlsminde. Den lille resten av ”Langevei” er en mye benyttet snarvei for fotgjengere i Carlsmindeveien og bør bevares ved en framtidig utbygging av eiendommen Fagerholt. Veistumpen kan med enkle grep restaureres slik at den i enda større grad enn i dag brukes som en gangvei ved Carlsmindeveien. Både veien og restene av ”tatersnippen” er kulturminner så det holder. Men at de virkelig vil bli bevart for ettertiden er kanskje altfor mye å håpe på.

Related posts

«Høydalønna» – et symboltungt tre

mortensen

«Nye Høiden skole» på Ekholt

mortensen

Da moderniteten kom til Høyda!

mortensen

Denne nettsiden bruker «cookies» for å forbedre brukeropplevelsen. Vi regner med at det er OK for deg. Er det ikke greit velger du det selv. Aksept Les mer

Privacy & Cookies Policy