Image default
Fritid

Julekakenes historie

Mange forbinder julebaksten med småkaker av syv forskjellige slag. Men hvor norske er egentlig julekakene som de flittigste hjemmebakerne produserer hvert år på denne tiden? Noen av kakene har lange røtter i Norge, men de tilhører også en felles europeisk matkulturarv.

På den mørkeste tiden av året fylles kjøkken i de mange hjem med de deiligste dufter fra den tradisjonelle julebaksten. De berømte syv slagene er for mange en viktig del av julen, men hva var kakenes opprinnelse og når begynte denne tradisjonen?

Ifølge den tidligere NRK-journalisten og forfatteren av mathistoriske bøker, Henry Notaker, er det først på 1800-tallet at begrepet om julekaker dukker opp i Norge. Før dette er det uklart hvilke kaker som ble brukt spesielt til jul, ifølge forfatteren. Han forklarer at småkaker stort sett ble brukt til fest, og at den tradisjonelle julematen også ble brukt til påske og pinse.

Det første sporet av de syv slagene har Notaker funnet fra en 110 år gammel beskrivelse fra et sted på Vestlandet. Beskrivelsen skildrer derimot ikke en julefeiring, men et bryllup. Den gang var det bakverk som vi i dag ikke regner som så fine, med de skulle ha syv slag, forteller han.

Krumkaker og goode raad

Både krumkaker og goro er varianter av vafler som stekes i jern. Navnet «goro» er en forkortet versjon av det opprinnelige navnet «gode raad».

I boka Ganens makt deler Notaker julekaker inn i tre kategorier; de som stekes i jern, de som lages i smult, og de som inneholder gjær eller bakepulver og stekes i ovn. Av disse er det kakene som stekes i jern som har lengst røtter her til lands. Vi har bakt de såkalte jernkakene i nærmere tusen år.

Fattigmenn for de rike

Fattigmenn tilhører smultkategorien, og Notaker mener at kaker i smult trolig kan dateres tilbake til middelalderen. I boka Ganens makt viser han til historien om en norsk husmannssønn som skrev ned oppskriften på denne kaken på rim i 1833. I ett av versene påpeker husmannssønnen ironien i navnet «Fattigmann» på en kake som var langt fra hverdagskost for folk flest. Med dyre og eksklusive ingredienser som konjakk var det heller de rike som spiste denne kaken, som også er å finne i andre skandinaviske land.

400 år med pepperkaker

Pepperkaken gjorde sitt inntog i Norge på 1600-tallet, sammen med kringler, finere brødsorter og kavringer, skriver Notaker i Ganens makt. Disse kakene steker man i ovn. Før komfyren ble utbredt blant folk på 1800-tallet, kom de hovedsakelig fra bakerier eller store gårder som hadde bakerovner.

Da komfyren ble allemannseie på 1800-tallet, fikk vanlige folk anledning til å bake blant annet pepperkaker. Samtidig eksploderte markedet med kokebøker, og folk ble inspirert av et internasjonalt kjøkken.

Er julekakene norske?

Notaker forklarer at det er vanskelig å definere hva som er norsk når det gjelder mat, fordi det innføres og blandes med noe vi har fra før. Noen ganger er det også sånn at mat som kommer utenfra kan bli mer nasjonalt eid på det nye stedet enn der det kom fra. Som for eksempel poteten. Vi sier at den er en del av den norske matkulturen, selv om den opprinnelig ble dyrket i Andesfjellene, sier Notaker.

Smultringer med hjortetakk

Heller ikke smultringen er norsk i sin opprinnelse, selv om nordmenn var tidlig ute med å bake den smultring-liknende hjortetakken som fortsatt er en viktig julekake for mange. Hjortetakk kom antakeligvis til Norge fra Tyskland via Danmark, tror Notaker, som har funnet oppskrifter i tyske kokebøker fra 1700-tallet.

En tradisjon i bevegelse

Julekakene er sannsynligvis et resultat av tradisjoner vi har hatt i landet fra før, som har utviklet seg i møte med kaker fra utlandet. Og tradisjoner kan forandre seg. For noen kan det nok virke som om tradisjonene står stille, at det alltid har vært slik som bestemor hadde det. Men sånn er det nødvendigvis ikke, mener Notaker.

Tekst og bilder:

Ellen-Marie Kristiansen

Related posts

Disse gutta samler på kommunetopper

mortensen

Høysesong hos Extra Leker

mortensen

PS Press Reklame: Lage din egen bok?

mortensen

Denne nettsiden bruker «cookies» for å forbedre brukeropplevelsen. Vi regner med at det er OK for deg. Er det ikke greit velger du det selv. Aksept Les mer

Privacy & Cookies Policy