Image default
Portrett

Tania Michelet – hvem er hun egentlig?

Selv om hun i dag er godt etablert i Moss, definerer hun Afrika som sitt andre hjem. Her forteller hun om det praktfulle kontinentet som har preget hele hennes liv og forfatterskap.

Todelt oppvekst
Afrika har helt klart vært med på å definere den Tania Michelet vi har blitt mer kjent med i det siste. Oppveksten i hennes barneår var hovedsakelig i Tromsø, etterfulgt av både Oslo og Jessheim i tenårene. Etter flere turer til Afrika som liten ble det ikke et vanlig skoleliv på den eventyrlystne jenta. Som 15-åring bodde hun to år i Afrika før hun fullførte sin skolegang på Bjørknes Privatskole i Oslo, og startet sin karriere innen forlagsbransjen i en alder av 17 år.

– Jeg skrev blant annet konsulentuttalelser for Bladkompaniet på den tiden. Det falt seg naturlig for meg at jeg ville jobbe med språk og skrive selv, og det har så fulgt meg hele livet, sier Tania.

Inspirert av Afrika
Første minne fra egen skriving mimres hun allerede som 19-åring, sittende ved Luangwa-elven i Zambia. Mye tid og nedskrevne historier har det blitt siden, noe av innholdet ble utgitt i 2008 via hennes første bok Afrika er ikke for alle. Det kostet henne fire år, blod og tårer å få den ferdig! Romanen som skildrer den unge Annas liv i Afrika er illustrert med aktuelle beskrivelser fra kulturen og livet i Tanias andre hjemland.

-Å vokse opp som ung kvinne i Afrika var sårbart og fullt av kontraster til vårt velferdssamfunn. Jeg har sett mye og lært livet på den tøffe måten, sier hun.

Beste minner
Tania har opplevd mer enn de fleste. Hun har bodd på en lokal gård i Zambia, fått en svigerfamilie og har en egen datter av Afrika. Hun mener at ingen har levd før de har vært på safari i Afrika. Selv utforsket hun bushen allerede før hun var myndig. Hun har opplevd de vakreste strender, ville dyr på nært hold og blitt innlemmet i den afrikanske kulturen på godt og vondt.

Tross alt, hun har mange gode minner. Hun smiler fra øre til øre når hun forteller om to av de beste opplevelsene fra kontinentet hun velger å kalle sitt andre hjem. På den første reisen, allerede som 3-åring, forelsket hun seg i landskapet, utforsket naturen, dyrelivet og de spennende menneskene der. På Arena den 27. februar i år leste hun en historie fra denne minnerike opplevelsen.

– Mitt beste barndomsminne er fra min aller første tur i ørkenen med min mor i Tunis, her var mamma lett til sinns og koste seg med alle menneskene i reisefølget, smiler forfatterinnen.

Hun forteller så at hennes lille kropp ble løftet opp på en kamel, høyt opp i sky, som i en helt annen verden. Spennende, men litt skummelt også. Vel nede på bakken igjen fortsatte hun ferden lenger vekk fra sin mor og resten av gruppen. Sannsynligvis allerede da, som en datter av Afrika, måtte hun ha løst avsporingen selv. Trygt funnet av en beduinkvinne satt hun omsider inne i et afrikansk telt med en ørkenrev i sin lille favn. Lykkefølelsen var total, også for moren som fant henne igjen etter noen lange timer.

– Senere var jeg på en seiltur med min datters far i en gammel trebåt med bare et seil til Zanzibar i Øst-Afrika, fortsetter hun og legger til at dette er et av de beste minnene fra voksenlivet.

Sterk i språk
Hennes styrke har alltid vært det norske språket, noe som gav henne en stilling på ambassaden i Lusaka i ungdomstiden. Her hjemme fikk hun også bruk for sine gode språkferdigheter da hun underviste engelsk i skolen og bedriftsnorsk for Arbeidstilsynet. Hun har i dag en akademisk grad i litteraturvitenskap, og den bruker hun aktivt til sin fordel ved egne skriveprosjekter og foredrag.

Tania på hjemmebane
Etter at hun flyttet til Moss i 2001 kjente hun ingen, men i dag har hun naturligvis et uhorvelig stort nettverk. Som hovedgjest på Lørdagsrevyen i februar gjorde hun alt for å vise frem byen sin, som den stolte mossingen hun har blitt.

– Jeg stortrives i huset mitt. Her holder jeg en minimalistisk stil og steller både inne og ute med katten Noldus i hælene. Jeg liker å slappe av, lese bøker, strikke og kjemper for mine saker, sier hun. 

Tania beskriver seg som lidenskapelig og temperamentsfull. Hun vil gjøre sitt beste for alle, men samtidig gå sine egne veier. Hun er opptatt av dyrevelferd, og mener vi må lære oss å respektere og ta vare påalle levende vesener ved å redusere kjøttinntaket.

Mer i vente
Etter en stormende tid i media prioriterer hun for tiden å opprettholde gode rutiner i sitt forfatterskap, i tillegg til å svare på enorme mengder henvendelser fra publikum. I kirkevalget 2019 ble hun stemt frem og toppet stemmelisten med hele 964 stemmer i Moss menighet. I disse tider arbeider hun også med et nytt bokprosjekt om tro, men utelukker ikke at hun blir å se i andre sammenhenger.

Hennes venner beskriver henne som snill, gavmild, morsom og lojal. Hun tar seg tid til nye bekjentskaper og vil møte alle med et åpent sinn. Hun mener det er viktig å se mennesker slik som de er uavhengig av rase og bakgrunn. Nå håper hun at andre kan se henne som den norske og kristne skjønnlitterære forfatteren hun er.

– Nå vil jeg finne balansen i livet, være sosial og bli kjent med mitt nye miljø i Moss menighet, avslutter den fremgangsrike Afrika-fareren.

Tekst: Linda Morønning

Foto: Jørn Mortensen

Related posts

Ole Jacob Madsen: Psykolog og filosof

mortensen

Therese Solhaug; Sjefen på Bellevue

mortensen

Brede Bøe 50 år: Ønsker meg tulipaner

mortensen

Denne nettsiden bruker «cookies» for å forbedre brukeropplevelsen. Vi regner med at det er OK for deg. Er det ikke greit velger du det selv. Aksept Les mer

Privacy & Cookies Policy