Image default
Fritid

Skolejenter pakker smittevernvisir

Vi sparer til russebuss – sier alle jentene i kor når vi spør om hvorfor de har tatt på seg denne jobben. Med høy musikk, mye latter og sprudlende med «jente-sladder» går timene raskt unna er konklusjonen. 

Når bestillingene på smittevernvisir begynte å strømme inn til PS Press Reklame, viste det seg raskt at flaskehalsen ikke lå i produksjonslinjen. Det hopet seg opp med sluttmontering og pakking i esker. Resultatet ble at alle ansatte måtte trå til noen timer hver dag for å holde bestillingene unna.

Løsning
De ansatte hos PS Press Reklame er kjent for sin kreativitet og løsningsorientering. Når så Jørgen Pettersens datter legger frem sine ønsker om å delta i klassens russebuss, er jo dette et stort økonomisk løft for enhver russ. Forslaget fra Pettersen er at hele gruppa kan delta i en felles dugnadsjobb og montere og pakke smittevernsvisir. Belønningen blir da bidrag til russebusskassa. 

17 jenter
Forslaget ble mottatt med jubel i russebussgruppa. Siden de alle hører til samme gruppe på skolen, er det problemfritt å jobbe sammen noen timer på kvelden. Det er sørget for at den anbefalte avstand blir holdt og de har delt seg opp i grupper på seks. De monterer visir i seks timer, seks dager i uka. Som motivasjon er det laget en kjempeplakat som viser hvor mange visir det er forventet at de pakker fram til hver forsendelse. Ingen problem – smiler jentene. Med musikken på fullt og masse latter og sladder, går arbeidet unna i en fei. Nå begynner vi å få rutine og alle vet hva som skal gjøres. Dette forenkler prosessen og vi bytter rundt så det ikke blir så ensformig. 

1000 om dagen
Med sine seks timers skift har de etter hvert kommet opp i 25 esker med smittevernvisir på hvert skift. Med 40 visir i hver eske, kan de stolt skryte av at de monterer og pakker 1000 visir. Detter gir rundt 160 visir i timen. Imponerende jobbing av denne jentegjengen – skryter Jørgen Pettersen stolt. De er arbeidsvillige og møter opp til sine oppsatte skift presise og humørfylte.

Etter latteren rundt bordet å dømme, var det ikke mye skolearbeid som ble diskutert. Døren ble omtrent så vidt lukket bak oss før musikken dundret ut på gateplan igjen. Ikke lett å forstå hvordan de klarer det? 

Høy musikk, alle prater i munnen på hverandre og alle hører hva alle sier? Hmm…. Begynner å bli gammel tror jeg!

Tekst: Ivar B Johansen

Foto: Jørn Mortensen

Related posts

– Blodige Østfold-historier

mortensen

«Hundehuset» på Krapfoss

mortensen

«50-talls eventyret!»

mortensen

Denne nettsiden bruker «cookies» for å forbedre brukeropplevelsen. Vi regner med at det er OK for deg. Er det ikke greit velger du det selv. Aksept Les mer

Privacy & Cookies Policy