Å være idrettstrener er for de fleste av oss forbundet med hobbyvirksomhet. Noe man som regel gjør for å støtte opp om egne barns aktiviteter, og som man faser ut etter hvert som de håpefulle blir eldre. Noen klarer imidlertid å skape et levebrød ut av hobbyen.
Det har Ole Conrad Reier (68) gjort. I snart 40 år har han vært trener innenfor ballidrettene tennis og håndball. Selv om han nå har tredd inn i pensjonistenes rekker, så er den indre trenergløden fortsatt like intakt.
– Det er rart med det. Jeg kommer jo fra en gård ute på Jeløy og slik sett lå det jo i kortene at jeg skulle være med å bidra her når jeg ble voksen. Jeg tok til og med en utdannelse som agronom på landbrukshøyskolen på Kalnes, men det var idretten som vant til slutt. Jeg må bare si at jeg har vært utrolig privilegert som har fått muligheten til å leve av hobbyen min i hele mitt yrkesliv, uttaler han.
Drømte om skolelaget
Selv var Reier en svært aktiv idrettsgutt som ung. Han startet med fotball på løkka om sommeren og fortsatte med langrenn når vinteren kom. Faktisk var han en lovende langrennsløper og det vanket mange klubbmesterskap under ungdomsårene. Etter hvert kom tennisen inn og erstattet fotballen som sommeraktivitet, men det var en annen ballidrett som skulle få stort fokus da han startet på videregående.
– På Kirkeparken videregående skole traff jeg på en gjeng med gutter som spilte håndball i Herulf. Den gangen var skoleturneringer svært populært og Kirkeparken hadde et meget habilt skolelag. Det kunne jeg svært gjerne tenke meg å være en del av. Dermed var neste mål satt og for å få oppfylt drømmen så valgte jeg å være med på klubbtreningene i Herulf. Der gikk det svært raskt i svingene. I løpet av den første vinteren fikk jeg min debut på klubbens a-lag. Det var jo fortsatt langrenn som var ment å være min vinteridrett, men et par snøfattige vintre på rad gjorde valget enkelt. Nå var det håndball for alle pengene, erindrer han.
Fra skogsarbeider og til spillende trener
Etter å ha fullført videregående skole var det på tide å tre inn i de voksnes verden. Idretten måtte nå kombineres med utdannelse. Når Reier var ferdig utdannet som agronom satte han kursen for Skåne i Sverige for å jobbe som skogsarbeider. Der spilte han også håndball på høyt nivå for en lokal klubb, men det skulle raskt bli et gjensyn med de lokale håndballkompisene i Moss.
– Det var vel ikke helt det jeg så for meg da jeg reiste til Skåne, men en innkalling til repetisjonsøvelse i militæret skulle snu opp ned på det hele. Da jeg kom hjem til Moss fikk jeg høre at det var utfordringer i Herulf og jeg ble spurt om å ta jobben som hovedtrener for klubbens a-lag. Etter noen runder med meg selv valgte jeg å flytte tilbake for å bli spillende trener, samtidig som jeg også tok på meg andre trenerengasjement. I en periode trente jeg også damelaget til Kambo IL. De var gode på den tiden, erindrer Reier.
Tilfeldigheter
Det var nesten ikke nok timer i døgnet for Ole Conrad Reier til å få dekket alle sine sportslige behov på denne tiden. Før han etter hvert dreide fokus mer og mer mot tennis var han også innom håndballklubben Fredensborg i halvannen sesong. De var på denne tiden Norges beste håndballklubb på herresiden og Reier var blant annet med på å vinne et gull og en bronse i serien samt en sluttspillseier. Frem til han var 29 år kombinerte han skogsarbeid og håndball på toppnivå om vinteren med å være tennistrener om sommeren. Fremover skulle det nå vise seg at det var racketsporten som prioritert, men det var egentlig ganske så tilfeldig forteller han.
– Det var nok det. Jeg følte at jeg hadde lykkes godt også som håndballtrener og jeg ble fortalt at en norsk toppklubb hadde tenkt til å gi meg et tilbud, men da var jeg allerede på vei til en hovedtrenerjobb i Stavanger, minnes han.
En artig tid
Fra og med 30 års alder satset Reier fult og helt som tennistrener. Det førte han først Stavanger før han ble hentet tilbake til Østlandet av Norges Tennisforbund for å ta over ansvaret for Team K-Bank. Midt på 80-tallet fortsatte ferden videre til Porsgrunn Tennisklubb. Det ble noen svært suksessrike år. Først førte han klubben opp i Eliteserien hvor de sikret seg to mesterskap i tillegg til en andreplass. I tillegg var han også sterkt delaktig i at klubben to år på rad vant NM for lag. De gode resultatene gikk selvfølgelig ikke upåaktet hen og i 1996 ble han på ny hentet tilbake til en jobb i forbundet. Det skulle til slutt bli 10 år med ulike treneroppgaver hvor en av de var som kaptein for det norske Davis Cup-laget. En artig periode, minnes Reier.
– Vi snakker her om en periode hvor det virkelig var høyt aktivitetsnivå i tennisforbundet. Vi satset bredt og det betalte seg i form av mange gode resultater. Da tenker jeg spesielt på juniorsiden. Der tok vi virkelig store steg, forteller han.
Tilbake på håndballbanen
I 2006 skulle håndballen på ny spille en viktig rolle for den hardtarbeidende trenerkapasiteten fra Jeløy. Jobben i forbundet ble da byttet ut mot en rolle som sportssjef i HK Herulf Moss. Mandatet hans var å få til en solid struktur på treningsarbeidet slik at det ble en rød tråd fra yngres avdeling og opp mot seniorhåndballen. En jobb som rett og slett var som skapt for Reier. I løpet av et par år begynte resultatene å bli godt synlige. Lagene trente nå mer i tillegg til at innholdet i selve treningsarbeidet var strukturert på en helt annen måte. Reier klarte også å få trenerne til å forstå betydningen av å være skolert og det førte til at mange startet på en trenerutdannelse. Som om ikke det var nok var han også sterkt delaktig i arbeidet med å få tettet rekrutteringshullene på guttesiden. Han var rett og slett gull verdt for en håndballklubb av Herulfs størrelse.
Noe for seg selv
Det skulle imidlertid ikke gå mer enn et par år før Reier vendte tilbake som tennistrener på heltid. Han gikk da inn i rollen som hovedtrener i Moss Tennisklubb. På den tiden hadde ingen spillere i konkurransegruppa klart å sanke nasjonale rankingpoeng. Nå 11 år senere har flere av utøverne gått til topps i Grand Prix-stevner samtidig som klubben har fått en ry for inneha en av landets mest lovende junioravdelinger. Hva er så hemmeligheten bak din på mange måter suksessrike trenerkarriere som snart har vart i utrolige 40 år?
– Ja, si det. Jeg tror nok det at jeg hele veien har vært både systematisk og svært tydelig har vært viktige faktorer. Selv om jeg helt sikkert var i overkant autoritær i begynnelsen, så har jeg blitt langt mer pedagogisk og mykere med årene, ler han før han fortsetter. – Jeg har under hele min tid som trener vært av den oppfatning av at man må være villig til å trene mye for å bli god. I tillegg må man være god teknisk og ha fysikken på stell. Det er selvfølgelig også andre momenter som spiller inn, men slår man det hele i sammen så tror jeg nok at jeg kommer faglig godt ut av det. Faglig styrke og stort engasjement og gode utøvere er vel kanskje suksessoppskriften for min del, uttaler han.
Har vært utrolig privilegert
Selv om Reier nå har tredd inn i pensjonistenes rekker og begrenset arbeidsmengden til en 50% stilling i Moss Tennisklubb, så har han fortsatt et ønske eller en drøm som til nå ikke har blitt oppfylt.
– Jeg må jo innrømme at det hadde vært moro å se Moss Tennisklubb i Eliteserien før jeg gir meg helt. Nå har vi et godt lag på gang og tro kan jo som sagt flytte fjell. Samtidig må jeg innrømme at det for egen del skal bli godt å få lagt inn noen flere pusterom til å drive med andre ting. Det har vært intense år, men gud så privilegert jeg har vært som har fått lov å jobbe med så mye flott ungdom. Det har vært en intens, men både svært lærerik og minnerik tid som jeg ikke ville vært foruten, avslutter han før han kaster seg i bilen for å hente en ung utøver på skolen. Man må jo trene hvis man skal bli god.
Tekst: Petter Andresen
Foto: Jørn Mortensen
