Egentlig jobber han som grafisk designer i firmaet Drift på Høyda. De gjør det bra, og har flust av oppdrag. Han heter Tormod Fjeld og er bosatt på Larkollen. Tormod bruker mye av sin fritid til å jakte på nye skatter, skatter risset inn i fjell.
Ingen steder i Norge finnes det så mange helleristninger som i Østfold. Over 470 lokaliteter er registrert i fylket, med tilsammen mer enn 10 000 ristningsfigurer. I Bohuslän og Østfold er det til sammen funnet fler enn 2 700 helleristningsfelt og dette er den største konsentrasjonen av bergkunst i Nord-Europa. Skip, dyr, vogner og menneskefigurer, samt et mangfold av andre symboler ble hugget inn på bergflater for mer enn 2500 år siden. Det er det som er essensen om du søker helleristninger i Østfold på nett.
I regi av Rygge Museum og Historielag var vi en hel gjeng av forventningsfulle helleristningsjegere som møttes på Carlberg gård for litt siden. Vi skulle ut i Værne kloster landskapsvernområde å se på nye helleristningsfunn. Det spesielle med turen var at den startet i det solen var på vei ned, og vi var fremme ved funnstedet i «bæk-mørtna».
Sammen med Tormod Fjeld, deltok Lars Ole Klavestad fra Borge og Magnus Tangen fra Fredrikstad, som kjentmenn og veivisere. De tre har jaktet steinmalerier sammen, siden 2016 og har avdekket en rekke nye helleristningsfunn i «gamle» Østfold de siste årene.
-Vi har egentlig vært med å skrive om historien, forteller Fjeld beskjedent.
I 2012 utgav David Vogt praktboken «Østfolds helleristninger.» Vogt som er oppvokst på Dyre i Rygge, har hatt helleristninger som sitt spesialfelt som arkeolog. Men det forunderlige var at han ikke hadde med et eneste helleristningsfunn gjort i Rygge i boken sin. Og det var fordi det ikke var gjort funn.
– Men vi har funnet. Til nå har vi funnet tolv helleristningsfelt i Rygge og tre av dem her på Carlberg, ett på Gullfunnet og et annet i Dilling. Bare i Råde har vi avdekket 130 nye felt. Det betyr at vi har vært med å øke antall helleristningsfelt i Østfold fra 470 til 1100. Det er vi kjempestolte av, legger Tormod Fjeld til.
Søk etter helleristninger startet for alvor på 1870-tallet, i Halden-området. Da ble det brukt enkle, manuelle metoder. Etter hvert har vi fått internett, flyfoto, spesifikke kart og en rekke «geotekniske» verktøy.
-Man vet at de aller fleste helleristningene er hugget i granitt, derfor er det viktig å kjenne hvordan landformasjonen her i Østfold er bygd opp. Vi vet for eksempel at nede ved Krogstadfjorden i Råde er det mye gneis. Denne steinen er mye mer ruglete enn granitt, og er lite egnet til å lage bergkunst på.
Vi står oppe på Baugsjordet rett sør for Carlberg-undergangen i Rygge. Tormod Fjeld forteller videre til alle de forventningsfulle fremmøtte.
-Her må vi se for oss at vannet stod vesentlig høyere enn i dag. Like nedenfor her gikk vannlinja. Rett her nede lå det nok noen små båter, eller kanskje mer presis, noen lange kanolignende farkoster dratt opp på land. Klosterveien som dere ser der borte, lå adskillig mange meter under datidens havnivå.
– Vi vet at hvis en søker på et nivå på 17-18 meter over gammel havbunn, så er det der vi gjør de aller fleste funnene. Men vi regner 14 – 45 meter over havet som søkeområder. Hemmeligheten med å finne helleristninger er at det må være mørkt, og så bør man ha et godt lys. For det er når man sveiper med lyset over steinflatene, at bildene oppstår. Dette ved hjelp av skygger.
Og plutselig ser vi det. En rekke såkalt skålgroper banket inn i fjellet. Dette på den lille berg-nuten som stikker frem, inne i det lille skogholtet, som utgjør åkerholmen på Bog.
-Skålgroper er en type bergkunst som består av skålformede fordypninger hugget ut i stein. Skålgroper er den vanligste typen helleristninger man finner i Skandinavia, fortelle Tormod. Fordypningene har vanligvis en diameter på omkring 4 – 5 cm og en dybde på ca. 0,5 – 1 cm. Enkelte ganger kan de være enda større. De fleste gangene virker det som de er tilfeldig banket inn i granitten, andre ganger ser en helt opplagte mønstre.
-For det meste finner vi skålgroper i Rygge. Hvorfor, vet vi ikke. Hva de skal symbolisere eller forestiller vet vi heller ikke.
-Skålgroper er sannsynligvis den eldste typen helleristning, og de stammer antakelig fra yngre steinalder (ca 4000-1800 f.kr). De fleste helleristninger med andre motiver antas å stamme fra bronsealderen (1800-500 f.kr). Skålgropenes kan sannsynligvis knyttes til ofringer eller andre ritualer. Ofring kunne bestå av fett, blod, mat eller andre ting som ble ansett som verdifulle. Ofringer kan ha foregått i forbindelse med såing eller innhøsting, eller ved overgangsritualer og andre viktige livshendelser. Andre tolkninger er at gropene kan være sol-symboler, eller at de representere det kvinnelige kjønn eller at de er et fruktbarhetssymbol.
-At det finnes så mange av dem tyder på at de har hatt en viktig funksjon, avslutter Tormod Fjeld.
Tekst: Bjørn Boge
Foto: Jørn Mortensen
