Da Lene Hanche Hafskjold var fjorten år gammel flyttet familien fra Horten til Moss, da var faren hennes lei av å dagpendle med Bastøferga. Det tok Lene ganske greit, selv om hun opplevde at det var mindre snø om vinteren på denne siden av fjorden.
– Hva skulle du med den snøen?
– Gå på ski, det hadde jeg drevet med siden jeg var elleve år gammel.
Det var faren til en venninne i Horten som fikk henne i gang i den lokale skiklubben, og hun viste umiddelbart treningsvilje og talent, og hevdet seg i kretsen.
– Og så flyttet du til Moss, hvordan var det?
– Jeg trivdes veldig godt i Horten, det var flott å vokse opp der, en trygg, liten by hvor jeg hadde mange venninner. Så jeg gruet meg veldig til å flytte.
– Men det gikk bra?
– Ja, absolutt, jeg begynte i åttende klasse på Ekholt ungdomsskole, og fikk masse gode venner.
– Og du ble kretsmester i Østfold?
– Ja, jeg meldte meg rett inn i Moss Skiklubb, og ble tatt imot i et flott miljø hvor jeg stortrivdes. Men jeg opplevde nok at det var litt mindre snø her, og at det var kortere vei til skiherlighetene i Vestfold.
Mersmak
Etter ungdomsskolen begynte hun på økonomisk linje på Kirkeparken videregående skole, og ble blåruss.
– Var det et bevisst karrierevalg?
– Nei, noe så konkret var det vel ikke, men jeg hadde lyst til å jobbe med tall.
Hun flyttet etter hvert til Oslo, hvor hun jobbet ved
siden av studier på BI, før hun flyttet tilbake til Moss etter fem år. Da hadde hun skaffet seg betydelig arbeidserfaring fra databransjen, hovedsakelig innen regnskap og salg.
– Men du fortsatte ikke med det?
– Nei, i 1999 ble det ledig en stilling som markeds-
koordinator på Mosseporten Kjøpesenter, den søkte jeg, og fikk.
Dermed var hun i gang, og ble på Mosseporten i syv år, det siste året som vikarierende senterleder. Noe som tydeligvis ga mersmak, så da senterlederstillingen på Stopp Kjøpesenter i Sarpsborg ble ledig søkte hun den. Og fikk den, også.
– Er det så stas å jobbe på senter, da?
– For meg er det det, sosialt og trivelig, med masse kontakt med ansatte og kunder.
– Ja, du trives øyensynlig med det, nå har du vært i bransjen i seksten år.
Enkelte særtrekk
I november 2007 var det klart for åpning av Rygge Storsenter. Senterlederen hadde vært på plass siden september, og het Lene Hanche Hafskjold.
– Det har vært en morsom reise, flott å få være med helt fra begynnelsen. Ingen dager er like, og jeg gleder meg alltid til å gå på jobb.
– Aldri noe negativt?
– Det kan jo være tyngre dager, også, og til tider kan det være i overkant mye å gjøre. Nå på høsten er det travelt, med blant annet markedsplanlegging for neste år og juleforberedelser.
– Det er tre kjøpesentre her i distriktet, hva vil du si er forskjellen på dere, om det i det hele tatt er noen forskjeller?
– Det er selvfølgelig mange likheter mellom oss, men enkelte særtrekk finnes nok også.
– Som hva?
– Jeg tror vel Amfisenteret er et mer utpreget bysenter, med videregående skole rett ved siden av. Det bidrar nok til et noe mer ungdommelig publikum. Mosseporten er kanskje mer i retning av et familiesenter, med blant annet mange gode tilbud for barn.
– Hva vil du si om Rygge storsenter, da?
– Vi henvender oss også til familiene, men har kanskje et noe eldre kundegrunnlag, med mange voksne, faste kunder. Og så har vi nok noen flere nisjebutikker med private eiere, i tillegg til kjedebutikkene. Men det er som sagt mange likheter mellom oss, og nå eies vi jo alle sammen av Amfi-systemet.
Vasaloppet fem ganger
Lene er fremdeles storforbruker av den smule skiløyper vi har her i distriktet. Hun hadde et opphold som aktiv fra hun var 19 til 35 år, men holdt formen ved like. Og hun er med i skiklubben som mosjonist på et betydelig plan.
– Jeg trente nesten hver dag i hele ungdomstida, ofte på morgenen før jeg gikk på skolen.
– Ble det noen gode resultater av det, da?
– Jeg var med i junior-NM og plasserte meg sånn midt på lista, og så har jeg vært kretsmester flere ganger i Østfold. Men det er gleden ved å være fysisk aktiv som driver meg nå.
Og aktiv er hun, med fire – fem treningsøkter hver uke. Ski om vinteren, og løping og treningssenter i sommerhalvåret. Hun har gått Birken flere ganger, og Vasaloppet fem ganger. Dessuten følger hun opp sønnen sin, som spiller fotball på det talentfulle guttelaget til Kambo IL, noe som fører med seg mange ventetimer i nordre bydel. Og Lene blir ikke sittende i bilen og tvinne tomler.
– Nei, da tar jeg en treningstur, løper eller går på rulleski.
– Med musikk på øret?
– Nei, aldri. Jeg opplever så mye støy ellers at jeg synes det er deilig med stillheten og naturens egne lyder.
Tilgjengelig
Men mobiltelefonen har hun på, alltid.
– Bortsett fra når jeg trener.
– Du vil være tilgjengelig?
– Ja, det vil jeg, det synes jeg slett ikke er plagsomt. Det er en del av jobben, hvis det skjer noe på Rygge Storsenter bør det være lett å få tak i meg.
Med familie, hun er gift og har en datter på 18 år og en sønn på 15, trening og jobb er det ikke plass til så mye mer i Lenes hverdag, men hun lytter gjerne til musikk, Kim Larsen og Queen, og leser grei feelgood-litteratur. Og så har hun mange gode venner, blant annet fra idrettsmiljøet.
– Framtidsplaner?
– Jeg har ingen andre planer enn å fortsette her på senteret. Her skjer det masse spennende som jeg gjerne vil være med på, og så føles det godt å være trygg på de oppgavene man har.
– Skjønner. Til slutt, du må da være i fryktelig god form?
– Jo, jeg er nok i noe bedre form enn gjennomsnittet.
Tekst og foto: Lars Rune Debes
